Sultne drømmer

I går kveld, klokka 2, når jeg endelig fant ut at jeg skulle legge meg, kjente jeg det romla i magen. Sånn skikkelig, skikkelig sulten! Når jeg er trøtt fungerer tankegangen min slik at tankene mine svirrer rundt som ville bier når noen prøver å stjele honningen dems. Min egen tankegang i går minte meg faktisk om et utdrag i en norskbok vi jobbet med for en stund tilbake. Ulysses av James Joyce, hvor ei dame tenker uten punktum. Slikhererdetskrevetogdeterveldigkrevendeålese.

Men, tilbake til poenget. Altså, jeg var sulten. Og av en eller annen grunn kom jeg til å tenke på sultne barn i afrika, også fikk jeg dårlig samvittighet for mitt utrolig store klagebehov når det gjalt sulten. Jeg er så glad jeg, for at pappa ikke videreførte arven fra bestefar som var å si: Du må spise opp, tenk på alle de sultne barna i afrika! Da hadde ikke jeg klart å spise noen ting jeg, av dårlig samvittighet.

Det er altså ting som jeg ligger å funderer over når jeg egentlig skal sove, noe som er fryktelig slitsomt. Jeg tar alle verdensproblemene på mine skuldre, og prøver å løse dem.

Go me!